Utdanningsdirektoratet
I 2021 var det nærmere 30 300 som søkte om læreplass, 1 600 flere enn i 2020. Det var 78 prosent av søkerne som fikk en lærekontrakt eller opplæringskontrakt og startet opplæring i bedrift.
Å tilby lærlingeplasser, ta imot lærekandidater og tilby praksisplasser er en konkret og effektiv måte for bedrifter å bidra til sosial bærekraft.
Hvordan vurdere om bedriften bør tilby lærlingeplass, ta i mot lærekandidat eller tilby praksisplass?
Å åpne døren for unge i opplæring kan gi virksomheten både faglig påfyll og styrket rekruttering. Samtidig krever det planlegging og bevisste valg. Hva passer best for deres virksomhet – lærlinger, lærekandidater eller praksiselever?
Hva skiller de ulike læreordningene
Lærlinger er personer som har inngått en lærekontrakt om opplæring og praksis i en bedrift, med sikte på å oppnå fag- eller svennebrev. Læretiden er normalt på to år før man går opp til fag- eller svenneprøve.
Lærekandidater inngår en opplæringskontrakt med en lærebedrift og går opp til en kompetanseprøve med sikte på å oppnå kompetansebevis. Et kompetansebevis er mindre omfattende enn et fag- eller svennebrev.
Praksisplass er en midlertidig periode i en bedrift hvor en elev eller deltaker får prøve seg i arbeidslivet som del av skole, NAV-tiltak eller annen opplæring. Praksisplass gir erfaring og innsikt i et yrke, ofte kort (uker eller måneder), ofte ulønnet (kan ha stønad via Nav eller skole) og det er ingen fag- eller kompetanseprøver.
Å bli lærebedrifter og vurdere å ta imot både lærlinger, lærekandidater og tilby praksisplasser er en investering i mennesker og i en bærekraftig framtid for både næringslivet og samfunnet.
En strukturert måte å gå frem på for å vurdere om bedriften bør tilby lærlingeplass, lærekandidat eller praksisplass
1. Start med behovet i virksomheten
Før dere bestemmer dere for ordning, bør dere stille noen grunnleggende spørsmål:
- Har vi behov for å rekruttere fagarbeidere på sikt?
- Har vi kapasitet til systematisk opplæring over tid?
- Ønsker vi å ta et samfunnsansvar med langsiktig forpliktelse?
- Har vi ansatte med fagbrev og veiledningskompetanse?
Dersom dere har langsiktig behov for fagkompetanse, er lærlingeordningen ofte mest aktuelt. Hvis dere først og fremst ønsker å bidra med kortere utplassering og bli kjent med potensielle kandidater, kan praksisplass være et godt første steg.
2. Vurder kapasitet og struktur
Å ha lærling eller lærekandidat innebærer mer enn å tilby arbeid. Det krever:
- Planmessig opplæring etter læreplan
- Dokumentasjon og vurdering underveis
- En faglig leder med relevant kompetanse
- Oppfølging gjennom hele læretiden (ofte to år)
Hvis bedriften er liten eller har begrenset administrativ kapasitet, kan medlemskap i et opplæringskontor være en god løsning. De bistår med oppfølging, kvalitetssikring og formelle krav.
For praksiselever er kravene mindre omfattende. Her er det skolen som har hovedansvaret, og bedriften fungerer mer som en læringsarena enn en opplæringsansvarlig part.
3. Forstå forskjellene i forpliktelser
Lærling (fullt løp mot fagbrev)
- Toårig opplæring i bedrift
- Lønn etter gjeldende satser
- Krav om godkjent lærebedrift
- Avsluttes med fag- eller svenneprøve
Passer for virksomheter med:
- Stabil drift
- Langsiktig rekrutteringsbehov
- Evne til å gi bred og systematisk opplæring
Lærekandidat (tilpasset løp)
- Individuelt tilpasset opplæring
- Mål mot deler av læreplan
- Avsluttes med kompetansebevis
- Krever også godkjenning som lærebedrift
Passer for virksomheter som:
- Har god veiledningskompetanse
- Ønsker å bidra til inkludering
- Kan tilrettelegge for individuell oppfølging
Praksiselev - kortere utplassering fra skole eller Nav
- Ingen ansettelse
- Ingen lønn (ev. tilskudd fra Nav)
- Kortere varighet
- Mindre formelle krav
Passer for virksomheter som:
- Ønsker å prøve ut ordningen før de blir lærebedrift
- Har begrenset kapasitet til langvarig oppfølging
- Vil bidra til utdanning uten store administrative krav
Opplæringskontor
Et opplæringskontor er et samarbeidsorgan for lærebedrifter som eies av én eller flere lærebedrifter og som administrerer og kvalitetssikrer fagopplæring på deres vegne. Hensikten er å gjøre det enklere for bedrifter å ta inn lærlinger og samtidig sikre at opplæringen følger læreplanen og holder god kvalitet.
Lærlingeordningen
Bedrifter som ønsker å ta inn lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater eller kandidater for fagbrev på jobb, kan søke om godkjenning som lærebedrift hos fylkeskommunen og få godkjent den enkelte kontrakten før tilskudd kan gis.
Praksisplass med støtte fra Nav
Arbeid med støtte er et tilbud til de over 16 år og som er registrert hos Nav. Personen må ha behov for hjelp til å komme ut i jobb og være i en jobb over tid.
4. Gjør en realistisk intern vurdering
Det kan være nyttig å involvere:
- Daglig leder
- Fagansvarlig
- HR/personalleder
- Verneombud
Drøft:
- Hvem skal ha det daglige ansvaret?
- Hvor mye tid kan brukes på veiledning?
- Hvilke arbeidsoppgaver egner seg for opplæring?
- Er arbeidsmengden stabil nok gjennom året?
En lærling skal ikke dekke et bemanningshull alene – opplæringen skal være hovedformålet.
5. Tenk langsiktig strategi
Mange virksomheter starter med praksiselever for å bli kjent med ordningen, før de søker godkjenning som lærebedrift. Andre ser lærlinger som en strategisk rekrutteringskanal.
Spør dere selv:
- Ønsker vi å bygge egen kompetanse over tid?
- Er dette en del av vår bærekrafts- og samfunnsstrategi?
- Kan vi tilby jobb etter endt læretid?
6. Ta kontakt med riktige samarbeidspartnere
For å få et godt beslutningsgrunnlag kan dere kontakte:
- Fylkeskommunen
- Et opplæringskontor i bransjen
- Lokal videregående skole
De kan gi veiledning om krav, støtteordninger og hva som forventes av dere som bedrift.