Bærekraftsarbeid har i stor grad blitt strukturert gjennom ESG, med hovedvekt på klima og miljø. Den sosiale dimensjonen har ofte blitt behandlet mer overordnet, med mindre systematikk og oppfølging.
Flyktninger og innvandrere møter ofte betydelige utfordringer når de forsøker å komme inn i arbeidsmarkedet. Disse utfordringene skyldes sjelden manglende motivasjon, men heller strukturelle barrierer som språkkrav, manglende godkjenning av utdanning, svake nettverk og diskriminering. For flyktninger kommer også psykiske og praktiske belastninger i tillegg. Arbeidslivet spiller derfor en nøkkelrolle i integreringen, fordi arbeid gir mer enn inntekt – det gir språktrening, nettverk, mestring og tilhørighet.
Språk er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes i jobb, men det er også en av de største hindringene. Erfaring viser at språkopplæring isolert i klasserommet ofte gir svakere resultater enn når språket læres i reelle arbeidssituasjoner. Når arbeidsgivere legger til rette for at språk kan utvikles parallelt med arbeid, blir læringen mer relevant, praktisk og motiverende. Arbeidsplassen blir dermed en aktiv læringsarena, der kolleger og arbeidsoppgaver bidrar til språkutvikling i hverdagen.
Arbeidsgivere trenger ikke å vente på at det offentlige tar kontakt. Mange vellykkede inkluderingsmodeller har startet fordi virksomheter selv tok initiativ. Ved å definere hvilke arbeidsoppgaver som egner seg for opplæring, og hvor mye kapasitet man har til veiledning, kan arbeidsgivere legge grunnlaget for gode samarbeidsløsninger. Et naturlig første steg er å ta kontakt med lokalt Nav, som kan bidra med rekruttering, virkemidler og oppfølging.
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har en tilskuddsordning for arbeidsgivere. Tilskuddet skal stimulere private og offentlige arbeidsgivere til større bevissthet om etnisk mangfold som ressurs, og støtte tiltak for økt rekruttering av innvandrere, og bedre bruken av deres kompetanse.
Nav spiller en sentral rolle i å støtte arbeidsgivere som ønsker å bidra til arbeidstrening og inkludering. Gjennom ordninger for arbeidstrening i ordinær virksomhet kan arbeidsgivere ta imot deltakere i praksis uten full lønnskostnad i startfasen. Lønnstilskudd gir rom for gradvis utvikling av språk og ferdigheter ved ansettelse, mens Nav-veiledere følger opp både arbeidsgiver og deltaker. Dette gjør det enklere for virksomheter å gi mennesker uten norsk arbeidserfaring en reell mulighet.
Kommunene har ansvar for introduksjonsprogrammet og norskopplæringen for nyankomne flyktninger. Når arbeidsgivere samarbeider med kommunen, kan språkopplæringen tilpasses arbeidshverdagen gjennom yrkesrettet norsk og fleksible løsninger.
Mange av disse samarbeidene er utviklet med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som forvalter tilskuddsordninger og bidrar til utvikling av arbeidsrettede tiltak. For arbeidsgivere betyr dette bedre forberedte kandidater og mer strukturerte samarbeid.
Institutt for samfunnsforskning og Arbeidsforskningsinstituttet har sett nærmere på og skrevet rapporten «Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i norske virksomheter», som er laget på oppdrag fra IMDi.
Mangfoldsprisen er statens utmerkelse for fremragende bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet. Formålet med prisen er å fremme etnisk mangfold, bedre bruk av innvandreres kompetanse og øke rekruttering av innvandrere i arbeidslivet.
Veileder utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Flere virksomheter har vist hvordan arbeid og læring kan kombineres i praksis. IKEA har, sammen med Nav og samarbeidspartnere, utviklet programmet Broen til jobb, der deltakere får praksis i ordinære stillinger kombinert med målrettet språkopplæring. Amesto har gjennom Amesto Aces kombinert arbeidserfaring med mentorordninger og nettverksbygging. Felles for disse initiativene er at arbeidsgiverne tilpasser forventningene i startfasen og investerer i langsiktig kompetanseutvikling.
Inkludering i arbeidslivet handler ikke nødvendigvis om store og ressurskrevende programmer. Også mindre bedrifter kan gjøre en stor forskjell ved å tilby praksisplasser, utpeke faddere, gi tydelige instrukser og skape rom for språklig utvikling i arbeidstiden. Slike tiltak bidrar til trygghet, læring og mestring for den enkelte, samtidig som virksomheten får tilgang til motivert arbeidskraft.
Når arbeidsgivere tar initiativ til å inkludere flyktninger og innvandrere, bidrar de både til å løse et samfunnsutfordring og til å styrke egen virksomhet. Samarbeid mellom arbeidsgivere, Nav, kommune og IMDi skaper helhetlige løsninger der arbeid, språk og kvalifisering henger sammen. Resultatet er økt sysselsetting, bedre integrering og et mer inkluderende arbeidsliv – til nytte for både enkeltmennesker, virksomheter og samfunnet som helhet.